Løvetannbarnet del2- Såret er grodd, men arret er alltid tilstede.

Jeg glemmer ikke lukten av leiligheten.. Hvor mørkt det var, og jeg glemmer ikke hvordan møblene sto. Jeg husker ikke så veldig godt ansiktet hans, men jeg vet han var gammel. Han var lam, og han klarte og lure alle.. Han het Per… Han hadde alltid på seg en flanellskjorte og mørke jeans, mørk i håret og hadde hel skjegg. Veggene var offwhite, hadde sikkert engang vært hvite, men røyken harr gulnet alt. Kjøkkenet var lys gult og gulvet kommunalt grå. Det er en grunn til at de sier kommune brun eller grå.. Han kjørte en sort opel og hadde en sønn… Utad var han en perfekt familie mann, med ansvaret for sin sønn. Noe som på 80 tallet var utenkelig for en mann. Men vi kan bare gjette grunnene til det. Jeg husker mitt første møte med han, jeg husker hva jeg hadde på. En lys grønn cordfløyels bukse og mormors hjemme strikkede grønn rutede angora genser. Håret var langt pg pistrete. Jeg var vel 8 år.. Vi fikk komme hjem til han og se film, ååh så mange filmer. Og så spennende det var med en ny nabo i den utrolig stille og rolige gaten vår. Den var ett utopia for barn. Her løp vi fritt. Men det skulle ta brått slutt, tryggheten skulle forsvinne rett under våre ben. Revet vekk som om noen dro teppet vekk under bena dine. Sjokket over og falle er vondere enn den fysiske smerten. Du føler deg lurt, skamfull. Han tegnet meg, alltid tegnet han jentene som kom inn på besøk. Mange av de var mine venner som jeg tok med for beskyttelse. Da ville han nok ikke prøve, eller… Flere og flere jenter ville ikke være med meg og leke fordi jeg bare tok de med til den ekle mannen. Men grunnen var enkel. Ble de med fikk jeg være i fred og han ville ikke fortelle mamma og pappa hvor slem jeg hadde vært. De var min beskyttelse mot rovmannen. Men jeg fikk ikke være i fred og jeg torde aldri fortelle hjemme hva som skjedde. Jeg kan huske han ta på meg, der ingen egentlig skulle. Jeg kan vagt huske hva han ba meg gjøre, men heldigvis er vi mennesker utstyrt med selektiv hukommelse for å overleve. Men jeg glemmer aldri sofan… tre seteren, de røde gardinene og disneyfilmene. Enn å ødelegge noe så uskyldig som disney for barna. Den mørke brune tredelte reolen, og kobber bildene. Men det verste er lukten, innestengt gamelt støv. En lukt du kan kjenne igjen hos gamle mennesker som kanskje skulle bodd på hejm, men prøver iherdig og klamre seg til livet som det alltid har vært. Jeg husker og første overgrepet, smerten, gråten, truslene og skammen. Hvor jeg gjemte meg etterpå for og finne på en forklaring. Jeg husker jeg kastet undertøyet mitt i søpla. Og hvor jeg kastet opp. Men likevel klarte jeg ikke fortelle hva som hadde skjedd til noen, enda. Jeg husker det som om det var i går. Det er min straff.. Minnene. Jeg skjønner ikke i dag at jeg i hele tatt har klart meg såpass bra som jeg har. Med de bildene som stadig jager meg, lukter som trigger bildene og mennesker som minner meg om han. Det er ikke kriseteamets fortjeneste, ikke skolens… Og slettest ikke min familie. Og jeg er sint på de som styrer og har styrt.. Jeg er rett forbanna på deres inkompetanse i ett felt som er stort og svart. Her sitter det veldig mange forståsegpåere med «utdannelse». Du KAN ikke bli utdannet i dette, du kan ikke si du vet hvordan jeg har det. Vet du det har du lidd samme sjebne og jeg gråter med deg… Jeg skrev tidligere til vår Statsminister, Justisminister, Barneombud og jeg har sendt ett brev til vår Konge og Dronning.. Jeg vil at dere skal se hvordan vi som lever, eller prøver så godt vi kan og leve, har det etter ett overgrep. Jeg vil at dere også skal legge press så straffene blir strengere og at det ikke er noe som heter foreldelsesfrist. Jeg trenger at dere hører på meg i det store kaoset av stemmer, vil jeg rope høyt, kanskje ikke høyt nok til og begynne med. Men jeg skal vise dere at med stemmer kommer man fram til slutt… Jeg gir meg ikke, fordi det fortjener jeg ikke. Min historie er bare en av utrolig mange, dessverre… Og jeg skal vise min overgriper at jeg er mye større og sterkere enn han noen gang kommer til og bli. xxx moccasinas

Advertisements