Du trenger ikke gå på leting etter kjærlighet når den finnes der du kom fra…

I det siste tar jeg meg oftere i og ha tid tilovers. Tid til barna, lar alt fare bare for og holde de litt ekstra. Jeg som flere tusen andre har fulgt kampen til herlige Ylva, og innsett atter en gang hvor utrolig usikkert alt er. Vi forteller alltid barna våre at vi skal bli kjempe gamle før vi dør, og at de er sikkert kjempe gamle de å når det skjer. Jeg for min del gjør så, men er det virkelig slik?

Minsta mi begynte plutselig og gråte på badet en kveld. Ikke noe hadde skjedd annet enn at hun fikk dødsangst, eller angst for at hun skulle bli helt alene, mamma og pappa skulle dø. Denne kvelden fikk hun sovne med meg, jeg hadde ingen hast med og legge henne, jeg hadde bare ett enormt behov for og holde henne, klemme og forsikkre henne om at jeg skulle bli her til hun var lei meg ihvertfall tre ganger i løpet av livet… Da legger hun armene rundt meg, og forteller at hun vil aldri bli lei og vil alltid være go pia.. 

Jeg lærte meg og elske på en annen måte med Ylva og hennes far, deres ubetinget kjærlighet har rørt en hel nasjon. En fars åpenhet om sitt barns kamp mot kreften har fått mine øyne til og se helt anderledes på mine barn. Det beviser igjen, ingenting er evig. Jeg har grått mine tårer etter å ha lest gjennom blogginleggene hans. Sett på høstblader, kjent sola og sett månen. Jeg har slappet av mer, ikke kjeftet, heller gitt en klem. Og barna merker det, de er roligere, mer avbalanserte, de krangler ikke så ofte, og de leker seg bedre sammen.. 

 

Jeg vil takke englepappaen Magne Helander for den dønn ærlige kjærligheten.

https://www.facebook.com/magne.helander?ref=ts&fref=ts

 

 

Bilde

 

 

 

Advertisements

Se min kjole….

I den blå kjolen, på fremste rad

I den blå kjolen, så liten hun var

 

I den blå kjolen, med sorgen så stor

I den blå kjolen, i begravelsen til mor

 

I den blå kjolen, med tårene på

I den blå kjolen, starter livet hennes nå

 

I den blå kjolen, sier hun farvell

I den blå kjolen, tretten og ett halvt i kveld

 

I den blå kjolen, en dag i september

I den blå kjolen, det er mamma hun gjemmer….

 

Bilde

 

 

– xxx –