Det kan koste mye å kjempe, men enda mer å la være.

i sin kordfløyelsbukse og grønne genser

med tårer på sitt kinn.

Skammen som brenner

og fortvilelsen som kommer

 

Det er vondt og gå

sitte og stå

Dusjen er verre

da vises merkene

 

holder hånden til mor

i det de går forbi.

de hilser, vet ingenting

han smiler tilbake

 

minnene fra dagen før

en voksen handling 

utført mot barn

ett barn ble ødelagt

 

tårene renner

lager røde merker på kinn

skammen over hva som skjedde

ett syn barn ikke skal ha

 

husken over smerten

trenger på

vel viten om

 

voksen nå

merkene synes mer enn før

tårene renner

hvorfor tenker du

 

når barnet gjemmer

tanker, minner og følelser

den voksne må ta grep

alt skal fram.

 

lag på lag skrelles av

 

 

 

 

 

Du blir hvor du vokser opp.

Bilde

Svingete bakken til toppen den bar, 

husene på rekke så store de var.

barna i gata lekte så fritt

lydene summet her sprang vi vilt

 

tilbake jeg kikker på «hjemgata» mi

21 år et gått kanskje 10 siden jeg var der sist.

husene er mindre, 

og stillheten stor

 

Barna er borte

All lyd er tatt vekk

husene sukker

når blir det liv her på nytt.

Hagen vår er borte

beddet vi lagde fint

hytta er revet

minnene er vekk.

 

Alt virker mindre

ikke så skumelt lengre nå

vi vant over kampen

vi kan reise tilbake en dag 

bare for og vise hvor vi blir til

 

Vise våre barn vår historie og litt til

La de løpe i gata den som er vår

La de falle og slå seg 

få ett skrubbsår som vi å

 

Det er gata jeg rømte fra

gata jeg aldri ville mer se

gata jeg i dag besøkte

jeg ville prøve å få litt fred

 

Men husene er så like

det gjør enda vondt

og se hvor jeg bodde

se hva som hendte på toppen ett sted.

Bilde