Endeløs, grenseløs kjærlighet..

Ensomhed_384524v

ung herre, unge drømmer

stilt i ro av smerte og sykdom.

Drømmen som brast

dannet furer i ett snilt ansikt

anelser om en bitterhet

skjult

varmen, tilliten, engstelsen

Skal han løpe,

la henne være, la henne bare bli

barnet setter seg på fanget

han blir, han lukker seg

bare noen år til

bare til da, ikke lengre

sorgen, smerten over

ufullhendt liv.

takknemeligheten fordi han orket

ikke engang nevnt

skøvet til side, ikke mer

familie. Bare han selv

Pappan min ❤

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s