Jeg husker alt, men du glemmer deg..

Jeg ser du ikke vet, ikke husker, husker likevel

husker små ting, glemmer større, husker igjen.

Glimtet er der, enda. Du vet du glemmer.

Det gjør vondt og se deg huske deg glemme

det gjør vondt og vite du sviner hen, vite at du mister deg

at vi mister deg.

Du her levd ett liv fylt med kontraster

fra mørkeste blå til nydligste myke dun hvit

Fra hyl av bomber, masjerende støvler

til hyl fra barn, barnebarn og oldebarn

Fra sykdom truende til og smitte alle

til og leve over å oppleve alt.

Overleve ektemake, svigerdatter

overleve alt. i hvertfall til neste sommer.

Du er min helt, den vakreste kvinnen

Du var så sterk, så uendelig sterk.

Men blitt så skjør, så svak.

Du er blitt gammel

Hva skal vi gjøre uten deg

uten stemmen din, kjærligheten din

den ubetinget kjærligheten…

Jeg vil bli som deg

så greneløs ekte som deg.

Ærlig, herlig og min vakreste farmor

xxx

Advertisements