Ta seg sammen å ta seg ut

Angst sier de, eller depresjon, eller ptsd, eller kanskje er det bipolar. De vet ikke de utreder, det er tester, samtaler, kjenne på følelser, det er skam. Skam for å være konstant redd for det som enda ikke har skjedd, skam for å ikke mer takle det som har skjedd, skam fordi en skammer seg.

En krypende ekkel deig klump sitter fast midt i.magen å lar ikke helt gleden være der, eller sinne vise seg. Den stoppee gråten, å skjuler smilet. Klumpen gjør deg ikke likegyldig som en skulle tro. Men redd, liv redd. For å få kjeft, redd for å få klem, redd for å gjøre feil, for å aldri klare det alle andre klarer. Redd for å ikke være i jobb, men samtidig redd for å jobbe.. 

Så forventer de at en skal ta seg sammen, smile å takle hverdagene med horna først. Når det er hverdager en ikke klarer mer av.

Lysten på å stå opp er ikke der, eller sove. Mat er bare mat, rødvin bedøver litt, før en dagen etter er enda mer redd. Å frykten for at bedøvelsen blir så behagelig at den tar alle hverdager. 

Å passe inn, ta seg sammen for å ta seg ut. Det går ikke mer.. å jeg er redd

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s