… uten kontroll er jeg ikke noe. Med kontroll er jeg ikke noe…

Det er rart det der med følelser, å hvor enkelt det er å unngå de, men samtidig så veldig vanskelige å snakke om, vise, kjenne på. Hvor kjenner du det når du er redd, eller sint, frustrert, glad, skammen, når du elsker, hater når du ikke helt er sikker på alt?

Hvordan takle dette å kjenne på de, få de ut uten å miste impulskontrollen, uten å gå i tankene å igjen gi deg selv skyld følelse. Bare puste sier noen, andre ber deg bare ta deg sammen, det er da ikke verre for deg å leve enn andre. 

Jo for tenk, akkurat nå er min smerte mye verre enn noens helt enkelt, fordi jeg kan ikke si din smerte er verre en min, den er der joda jeg tror å forstår deg der. Men jeg kan ikke kjenne din, jeg kjenner bare den altoppslukende min. 

Jeg skjønner ikke hvorfor jeg i ene øyeblikket virker glad for så i neste er på randen av den metale lista som sier koko. 

Jeg skjønner ikke hvorfor hodet mitt ikke har kontroll mer, det som elsket akkurat den biten, kontroll, kontroll over følelser, mine bortgjemte gjenglemte følelser. Hvorfor den klumpen i kroppen skal få bestemme at jeg ikke er der jeg burde være. Men jeg vet jeg må takle det, fordi mitt liv må hanskes av akkurat meg. Å akkurat nå har jeg nok med å puste, være å lære meg å leve med angst. Lære mine følelser, slippe skyld, skam, sinne, hat, flytte de der de hører hjemme. Jeg må bare vite hvor de skal bo først, så jeg har kontroll på de…. Jeg må bare ha kontroll….

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s